Siden denne lille dotten omtales i media i disse dager. Kan det være greit med en en liten forklaring i hvordan man høster denne algen.

– Trøffeltang/Grisetangdokke – Vertebrata lanosa er en liten rødalge i dokkefamilien. Du skiller den lett fra de andre dokkene(forvekslingsartene) ved og riste lett på den. Fluffer den seg opp som en afro er det trøffeltang.
– Trøffeltang vokser utelukkende på grisetang(ascophyllum nodosum)
– Den finnes langs hele Norskekysten, men størst forekomst i nord.
– Når man høster trøffeltang må den hånd høstes. Man skal ikke rive av hele grisetangen for og høste trøffeltang, men ta en og en dott trøffeltang. Det skal også alltid være igjen nok trøffeltang på grisetangen, slik at den vokser ut og formerer seg igjen.
– Høsting fremmer vekst. Sett at det er gjort riktig. Bærekraftig og regenerativt.
– Det tar tid og sanke, rense og tørke trøffeltang. Noe som gjenspeiler seg i prisen.
– Fersk trøffeltang holder seg godt en ukes tid i kjøleskap. Inntil en måned dersom den ligger på havsalt. Tørker du den, kan den i teorien ligge evig da den utvikler seg på smak over tid. Sett at den ligger tørt og mørkt. Lagringsvare men andre ord.
– Når det kommer til smak er dette litt objektivt fra person til person og etter når i sesongen man sanker den. Som fersk synes jeg den er bitter, men tørker man den på lav varme (under 50C) blir smak og lukt noe helt annet enn som fersk vare. Da blir den etter min smak veldig god!
– Trøffeltang kan sankes hele året, men «sesongen» er fra oktober til mars, tidlig april. Kommer litt ann på hvor i landet man skal sanke.

Felles for oss som sanker er at vi ønsker og gjøre dette bærekraftig. Sanking av tang og tare fremmer ny vekst så lenge vi legger til rette for det. Mitt inntrykk av den nye tang og tare næringen (ikke taretrålerne!) er at vi alle ønsker det samme.
Høste på naturens premisser.