Blæretang – Fucus vesiculosus
Blæretang, også kjent som Fucus vesiculosus, er virkelig en bemerkelsesverdig art som er utbredt langs kysten av Norge. Den er en av de to vanligste brunalgene og kan bli funnet fra sør til nord langs hele kysten. En unik egenskap ved blæretangen er dens parvise blærer, som gjør den lett å skille fra andre brunalger.
En fascinerende ting med blæretangen er dens variasjon i farge, som kan strekke seg fra mørk brun til lys olivengrønn eller til og med helt gul. Dette gjør den til et vakkert og mangfoldig element langs kystlandskapet.
Hver vår danner blæretangen nye skudd på tuppene, kjent som reseptakler. Disse skuddene utgjør hovedsakelig det som blir høstet fra planten. Denne fornyelsesprosessen gjør at blæretangen kan regenerere seg selv og opprettholde sine bestander langs kysten.
Forvekslingsarter – Den kan forveksles med Spiraltang (fucus spiralis) eller Høvringstang (fucus ceranoides), men man skiller dem lett ved at det kun er blæretang som har de parvise blærene.
Sesong – Blæretangen kan i grunnen høstes hele året, men den som resten av brunalgene er best fra september til april/mai. I sommerhalvåret kan den være en del på-grodd av andre alger og på-vekster og bør helst få stå i fred.
Bruk – Blæretang inneholder mye alginat og blir svært slimete hvis man skyller den i ferskvann. Blæretang (og andre brunalger) skal derfor alltid skylles i saltvann under sanking, eller i en mettet saltlake (1-2ss salt pr liter vann) når man kommer hjem og skal rense den før bruk. Når den er ferdig renset kan den enten legges på grovt havsalt i kjøleskapet til senere bruk, bare husk og skyll den godt for salt før bruk. Den kan tørkes og lagres tørt og mørkt (inntil ett år) eller den kan fryses.
Reseptaklene/skuddene er fine å tørke for så å finknuse de til pulver. Bruk dem gjerne som krydder i brøddeigen, smoothien, eller i rundstykkene. Eller bruk dem hele som snacks, rå eller stekt. Du kan lage en tangpesto. Den er også fin og sylte. Da får du tangkapers, som smaker nesten som vanlige kapers.