Sukkertare

Sukkertare, sugar kelp, kelp (engelsk) kombu, sweet kombu, sugar wrack, kombu royale, konbu (japansk) sukkertang (dansk), sockertare (svensk) – Saccharina latissima.

Er en brunalge som finnes langs hele kysten av Norge, på skjermede steder og viker. Du finner den fra ca 1,5 meter under lavvannsonen og ned til ca 20 meters dyp. Sukkertare har ikke midtribbe slik Butaren har. Isteden har den et stort blad som kan minne om krokodilleskinn i utseende.

Sukkertaren har navnet sitt pga den har en litt søtlig smak. Den inneholder søtstoffet mannitol og aminosyren alanin. Mannitolen vil du se når du tørker sukkertaren. Da vil den bli skilt ut som et hvitt pulver som kan minne om salt utslag.
Sukkertare er en av brunalgene som inneholder mest jod og bør forvelles (varmebehandles) før bruk. På dette viset reduseres jod innholdet med inntil 80-90%. Tørket kan den holde i flere år, sett at den er oppbevart riktig, tørt og mørkt.

Denne kan også høstes uten og bli våt på beina, bare husk og ikke rens ett helt område for den. Sukkertare kan høstes fra midten av mars og utover sommeren. Husk og sank bærekraftig, da den er utsatt for overhøsting. Bestanden har gått ned de siste to tiårene, men regnes fortsatt som livskraftig. La alltid foten/festeorganet og en god del av den nederste delen på bladet stå igjen, slik at den vokser tilbake igjen. Selve foten kan bli 2-3 år gammel, mens bladet er ettårig.

Sukkertare dyrkes også kommersielt av store og små taredyrkere, og er en ettertraktet eksportvare. Du finner den også i handelen fra ulike produsenter som snack, krydder eller ren tørket tare.

Store mengder umami (glutamat) gjør at sukkertare kan brukes i omtrent alt. Fra kaker og bakst, kjøtt, fisk og fugl, som te eller rett og slett som krydder. Noen bruker sukkertareblader istedenfor pastaplatene i en lasagne, eller pakker inn fisk med den.
Det er kun fantasien som setter grenser her.