Sauetang

Sauetang, kutang, Ishavstang, Channelled wrack
– Pelvetia canaliculata

Sauetang er en av de minste brunalgene vi har her nord og den finner du, som mange andre brunalger, langs hele kysten av Norge. Denne hardføre lille algen vokser øverst i fjæra på stein, fjell eller svaberg og ligger ofte tørrlagt store deler av døgnet. Den er en av de få algene vi har som er avhengig av og tørke med jevne mellomrom og kan ligge tørt i inntil 7 dager og miste hele 96% av vanninnholdet sitt, men allikevel bli fersk og frodig dersom den blir bløtlagt igjen.

Sauetang er fra gammelt av kaldt sauetang fordi den ble gitt til sauene i uår, man vil også ofte observere at dyr som sau, rein og elg beiter på sauetang dersom de får muligheten. Sauetangen er mild og god på smak. Den inneholder linolsyre, som er en omega 6 fettsyre, selen og mye c-vitamin.

Sauetangen kan høstes hele året. Da klipper du av biter, slik at festet står igjen på berget og kan vokse videre. Sauetangen blomstrer/formerer seg egentlig når den vil, men gjerne på vår eller høsten. Da blir de ytterste tuppene, gaflene oppblåste og slipper sporer i vannet etter hvert.

Sauetangen er fin og sylte. Da kan den brukes som sylteagurken. Den kan spises rå på samme viset, eller du kan bruke den i supper og gryter som den er. Tørker du den kan du lage algepulver til brød og bakst, eller kanskje i smoothies. Den kan også brygges te på, eller spises som snacks. Frityrstekt, eller stekt sauetang er veldig godt og noe alle bør prøve.